Skattemeldingen for AS kan ikke fjernes for 2023

I brev til aksjeselskap med manuell skattemelding for 2023, har Skattedirektoratet ulovlig varslet:

1.  Fjerning av skattemeldingen for alle aksjeselskaper fra 2023:

Vi anser dette som klart i strid med Skattedirektoratets forpliktelser og hevder at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre dette, både for skjemaene i Altinn og papirskjemaene.

2.  Krav om innsending av skatteopplysninger i SAF-T filformat:

 Små manuelle aksjeselskaper har begrenset mulighet til å sende inn skatteopplysninger i SAF-T-formatet. Dette er kjent for Skattedirektoratet, og det er like åpenbart at det ikke eksisterer noe presserende behov for SAF-T for slike manuelle selskaper, som ofte er små og har begrenset betydning. I tillegg til at kravet virker fullstendig urimelig, er det i strid med SAFT-reglene i annen relevant lovgivning for denne typen selskaper. Kravet fra Skattedirektoratet mangler en fornuftig og juridisk begrunnelse og kan ikke påberopes som gyldig.

3.  Pålegg om engasjement av autorisert revisor, regnskapsfører eller konsulent for de som ikke etterkommer kravet i punkt 2:

Dette kravet strider blant annet mot stortingsvedtaket av 5. april 2011 som fritok små aksjeselskaper fra revisjonsplikten for å redusere byråkrati og styrke lønnsomhet og konkurransekraft for småbedrifter. Skattedirektoratet var imot fjerningen av revisjonsplikten som høringsinstans, men har ingen rett til å utfordre denne avgjørelsen på en skjult måte. Skattedirektoratet har ikke juridisk basis for dette kravet, og det kan derfor ikke håndheves.

Alle 3 punktene ovenfor mener vi vil være klart ulovlige å gjennomføre og vi har protestert kraftig i brev av 15.12.2023

Introduksjon/oppdatering:

Hva skjedde egentlig forut for at Skattedirektoratet bestemte seg for å fjerne  skattemeldingen i Altinn og hjelpe nettbaserte leverandører til å få nye monopolkunder? :

Hva førte til at Skattedirektoratet, uten at det var nødvendig eller med annet tilstrekkelig grunnlag, bestemte seg for å gi et monopol til sine samarbeidspartnere, som er store private kommersielle foretak, på innsending av skatteopplysninger (tidligere skattemelding) for små manuelle aksjeselskaper – en form for privatisering av skattemeldingen? Hvorfor har Skattedirektoratet tatt i bruk alle tvangsmidler for å sikre at samarbeidspartnerne skal få alle de små manuelle aksjeselskapene som nye kunder. Aksjeselskaper som tidligere selv har fylt ut og sendt inn skattemeldingen med de få tallene de har hatt?

Her er tvangsmidlene Skattedirektoratet har tatt i bruk:

• Tvangsmiddel 1: Fjerning av skattemeldingsskjemaet.
• Tvangsmiddel 2: Forbud mot manuelt utfylt skattemelding.
• Tvangsmiddel 3: Krav om at skatteopplysningene må sendes inn via et nettbasert datasystem som samarbeidspartnerne er alene om å tilby.
• Tvangsmiddel 4: Brev med varsel om punktene 1-3, med oppfordring til alle som ikke vil eller kan bruke kompliserte nettbaserte årsoppgjørssystemer, om å engasjere et eksternt byrå som kan overføre og sende inn skatteopplysningene fra et av samarbeidspartneres systemer.
• Tvangsmiddel 5: Alle som ikke leverer skatteopplysningene for 2023 innen fristen 31.05.2024, vil bli møtt med krav om tvangsmulkt på kr. 621,50 per dag, maksimalt kr. 62 150. Statens innkrevingssentral håndterer innkrevingen av tvangsmulkt.

Sett i forhold til de mikroskopiske behovene Skattedirektoratet har for å få inn småselskapers skatteopplysninger i et digitalt format blir enhver bruk av tvang utilbørlig og ulovlig.

Innsending av skjema på papir eller utfylling av elektronisk skjema på Altinn har fungert utmerket i alle år. Det har ikke skjedd noe som tilsier at eksisterende skjemaer nå skal ha blitt uakseptable for Skatteetaten.

Skattedirektoratet har ikke lagt frem noen relevante begrunnelser for denne radikale endringen og har ikke engang gjort forsøk på å legge frem dokumentasjon på endringene er nødvendige. Derfor må vi erkjenne at det er fullstendig uten grunnlag at Skattedirektoratet prøver å gjennomføre denne radikale reformen som rammer titusener av små aksjeselskaper.

Her er kanskje noe av årsaksbakgrunnen for at Skattedirektoratet endte opp med å påtvinge små aksjeselskaper unødvendige og uønskede endringer:

Skattedirektoratet har blitt helt hekta på nettbaserte digitale systemer og ideen om å få inn hver minste lille bit av informasjon i det digitale SAF-T formatet. Deres nye strategi kan tyde på at de er villige til å kaste gode gamle ordninger over bord, bare fordi de er analoge, mens de omfavner nye digitale løsninger uansett hvor dårlige de fungerer. 

SAF-T krav ble først innført for regnskapsopplysninger i digitale regnskapssystemer. Så å si alle disse er nå nettbaserte. Bokføringsforskriften ble endret slik at den pålegger alle som bruker digitale regnskapssystemer å regnskapsopplysninger i SAF-T fil og å ha sine regnskapsopplysninger lagret i SAF-T fil. Det ble naturlig nok gjort unntak fra SAF-T reglene for manuelle småselskaper, fordi de ikke har mulighet til å lagre regnskapsopplysningene i digitale filer

Det var et nært samarbeid mellom Finansdepartementet/Skattedirektoratet og systemleverandørene (de som utvikler og tilbyr digitale regnskapssystemer) for å få implementert SAF-T fil-formatet i regnskapssystemene og testet ut at alt fungerte.

Etter at SAF-T var inntatt i Bokføringsforskriften og inkorporert i bokføringsforskriften, var turen kommet til skattemeldingen. Skattedirektoratet skulle trolig klare seg uten hjelp av Finansdepartementet, mens samarbeidet med systemleverandørene fortsatte. Nå var det leverandørene av årsoppgjørssystemer man skulle samarbeide med, men det er jo stort sett de samme leverandørene.

Skattedirektoratets mandat var å innføre SAF-T som erstatning for skattemeldingen for de samme selskapene som ble avkrevd å ha regnskapsopplysninger i SAF-T.

Uten hjelp av Finansdepartementets erfarne og kloke hoder, startet prosjektet ganske tidlig å komme ut av fokus. Det virker som at viktige begreper var uklare innad i prosjektgruppen, trolig på grunn av manglende definisjoner.

Allerede fra starten er det tydelig at det var forvirring mellom regnskapssystemer og årsoppgjørssystemer. Skattedirektoratets første kommunikasjon avslørte feilaktig oppfatning av at skattemeldinger ble sendt ut fra regnskapssystemer, mens det korrekte alltid har vært årsoppgjørssystemer. Denne forvekslingen peker på mangelende fokus på å unngå sammenblanding av begreper.

På samme måte har det ikke vært etablering av klare grenser mellom:

• Store selskaper vs. små selskaper
• Selskaper med digital bokføring vs. selskaper med manuell bokføring
• SAF-T filer vs. skattemeldinger
• Nettbaserte digitale løsninger vs. manuelle lokale løsninger i bedrifter
• Personer som foretrekker nettbaserte løsninger vs. de som ikke gjør det
• Personer som raskt tilpasser seg ny teknologi vs. de som foretrekker det tradisjonelle
• Eldre personer vs. yngre generasjoner
• Større selskaper med egne regnskapsavdelinger som bruker nettbaserte systemer vs. enkelpersoner i småselskaper med manuell bokføring som fyller manuelt ut skjemaer for merverdiavgift og selvangivelse på skattetaten.no og Altinn.

Listen er ikke uttømmende.

Små aksjeselskaper består av enkeltpersoner, hver med sin unike personlighet, forutsetninger, ferdigheter og interesser. Det er åpenbart at administratorene av manuelle aksjeselskaper er enkeltpersoner som foretrekker manuelle løsninger fremfor digitale. Ingen kan påtvinges å endre sin personlighet eller systempreferanse bare for å tilfredsstille Skattedirektoratets behov for å samle 30-40 tall med skatteopplysninger i en datafil i stedet for et skjema.

Mangelen på klargjøring av essensielle definisjoner, begreper og grenser i dette omfattende prosjektet som berører alle aksjeselskaper i Norge, er oppskriften på en katastrofe. Dette garanterer betydelig usikkerhet, mange misforståelser og feil, og kan resultere i alvorlige feil.

I stedet for å oppdage og korrigere misforståelser lar man dem feste seg og spre seg internt i prosjektet som om de var udiskutable fakta. Dette har ført til inntrykket av at man jobbet med en "Ny skattemelding" for småselskaper, hvor man tok for gitt at alle nødvendige vurderinger var tatt, uten å erkjenne de store forskjellene mellom store digitale selskaper og gjennomsnittlige små aksjeselskaper.

Mangelen på kritiske spørsmål og diskusjoner om blant annet fjerning av skattemeldingen tyder på at uklare definisjoner og misforståelser har spredt seg til alle nivåer av prosjektet og muligens også til ledelsen i Skattedirektoratet, Finansdepartementet og til og med regjeringen. Misforståelsen om at SAF-T-fil erstatter skattemeldingen og muliggjør fjerning av skattemeldingen fra Altinn ser ut til å ha blitt akseptert av høyeste ledelse i prosjektet og kanskje også av toppledelsen i relevante myndigheter.

Alle nevnte parter har et ansvar for å sikre at Skattedirektoratet umiddelbart avslutter gjennomføringen av planene som er varslet i brevet til manuelle småbedrifter.

Markedsføringen av samarbeidspartneres nettbaserte løsninger, som Skattedirektoratet har utført gjennom brevene sendt via Altinn, må stoppes øyeblikkelig. Disse brevene fungerer som aktiv markedsføring for samarbeidspartnerne, som er kommersielle private foretak, inntil de blir tilbakekalt eller dementert. Hver dag som går uten tilbaketrekking eller avkreftelse har betydning.

Skattedirektoratet: En Utvikling fra Konservativ, Trygg og Forutsigbar Forvaltning til Aktiv Pådriver av Radikale Reformer

Å fremme tvangs-digitalisering av det norske samfunnet ved å fjerne analoge metoder er en radikal tilnærming. Å hevde at SAF-T filen er "den nye skattemeldingen" er også et radikalt synspunkt. Mange er vant til skattemeldingen som et skjema for manuell utfylling. Pålegget til norske småselskaper om å benytte nettbaserte løsninger, uten nødvendighet, kan også oppfattes som radikalt.

Det virker som Skattedirektoratet ikke lenger oppfyller sitt tidligere rykte som en pålitelig, tillitsvekkende og forutsigbar forvaltningsorganisasjon. Et radikalisert Skattedirektorat synes å forsøke å omgå norske lover, Stortinget og sunn fornuft for å fremme samfunnsutviklingen de selv anser som det beste for landet – nemlig total digitaliseringsplikt for alle. Dette innebærer et forbud mot alt analogt og menneskevennlig, og påbud om det som er digitalt og datamaskinvennlig.

Vi har kraftig protestert mot de nye kravene fra Skattedirektoratet

I brev datert 15.12.23 har vi grundig påpekt en rekke feil i deres prosess, vurderinger og konklusjoner. Vår konklusjon er at det foreligger så mange mangler og feil at gjennomføringen av reformen, slik den er planlagt, vil være ulovlig.

På vegne av både oss selv og andre manuelle aksjeselskaper har vi fremmet følgende krav overfor Skattedirektoratet:

1. Unntak for små aksjeselskaper:
Vi insisterer på at det innføres unntak for små aksjeselskaper fra de nye kravene.

2. Videreføring av manuelt utfylt skattemelding
Vi krever at skattemeldingen for manuell utfylling, både via Altinn og på papir, opprettholdes for små aksjeselskaper.

3. Umiddelbar informasjon til berørte parter:

Vi krever rask avklaring, og vi forventer at avgjørelsen om de nye unntaksreglene for småselskaper følges opp med øyeblikkelig og tydelig informasjon direkte til alle berørte selskaper. Ettersom Skattedirektoratet gjennom flere år har presentert misvisende informasjon på en portal som Altinn, insisterer vi også på annonsering i media.

Informasjonen som skal kommuniseres må være klar, utvetydig og tydeliggjøre at det er gjort unntak fra SAF-T-kravene for små aksjeselskaper, og at de . fortsatt kan benytte manuelt utfylte skattemeldinger, samt at skjema RF-1028 med vedleggsskjemaer vil bli videreført i Altinn.

Forutsigbarhet og Tillit - Skattedirektoratets Ansvar:

Finansdepartementets tildelingsbrev understreker tydelig at Skatteetaten skal nyte tillit fra samfunnet. På sine egne nettsider fremheves også betydningen av at brukerne skal oppleve at Skatteetaten er forutsigbar.

Imidlertid indikerer mye nå at Skattedirektoratet handler i økende grad uforutsigbart og synes ikke lenger å være en pålitelig aktør. Det reiser spørsmål rundt deres evne til å opprettholde tillit og levere på sitt mandat.


Påstanden om "Ny skattemelding" fra Skatteetaten er fullstendig misvisende

Dersom reformen gjennomføres, vil aksjeselskaper ikke lenger ha tilgang til en faktisk skattemelding. Det som Skatteetaten har presentert som den "nye skattemeldingen," er langt fra det vi tradisjonelt forstår som en skattemelding. Det er ikke engang et skjema ment for manuell utfylling av enkeltpersoner. Den påståtte "nye skattemeldingen" er i realiteten bare en datafil i et digitalt format (SAF-T), utviklet for standardisert datadeling mellom datamaskiner.
 
Påstanden om at SAF-T representerer en ny skattemelding er ikke annet enn en forfalskning. Dette fremstår som et urettmessig forsøk på å presse skattepliktige til å omfavne digital teknologi uten tilstrekkelig faktisk eller rettslig grunnlag. En slik tilnærming ikke bare bryter med prinsippet om forutsigbarhet, men er også alarmerende med tanke på tillitsforholdet mellom Skatteetaten og skattebetalerne.

Mangelen på differensiering har ført til en radikal reform uten grunnlag:

Skattedirektoratets reform lider av alvorlige mangler når det gjelder implementering, spesielt når små manuelle selskaper pålegges de samme reglene som større og digitale bedrifter. Dette resulterer i at små manuelle selskaper blir påført unødvendige nye krav med betydelige konsekvenser.

I sin iver etter digitalisering har Skattedirektoratet misforstått sin samfunnsrolle og tatt i bruk mer inngripende virkemidler enn nødvendig og lovlig. De har, på egen hånd, valgt å forlate sin tradisjonelle rolle som et konservativt forvaltningsorgan og istedenfor implementere radikale samfunnsreformer.

Ved innføringen av SAF-T for skattemeldingen overså Skattedirektoratet nødvendigheten av å differensiere for småselskaper med manuell bokføring. Det var en betydelig feil å unnlate å skille mellom små og store selskaper, samt mellom manuelle og digitale selskaper.

Skattedirektoratets prosjektgruppe undervurderte behovet for grundig forarbeid i prosjektet for å tilpasse årsoppgjørssystemer (og eventuelle regnskapssystemer) til å sende skattemeldinger i form av SAF-T filer. På det tidspunktet rettet kravene seg mot systemleverandørene, mens sluttbrukerne var de samme som allerede var pålagt å sende regnskapsrapporter i SAF-T filer i henhold til bokføringsforskriften. På dette tidspunktet var det ingen indikasjon på en kommende radikal reform.

Dessverre begikk prosjektgruppen en betydelig feil ved ikke å sørge for at forskriftsbestemmelsen i Skatteforvaltningsforskriften § 8-2-8 var fullstendig:

....med mindre Skattedirektoratet har bestemt noe annet for bestemte grupper av skattepliktige

Finansdepartementet har tydelig signalisert behovet for en unntaksregel, parallelt med den som allerede eksisterer i Bokføringsforskriften. Denne unntaksregelen gjelder for selskaper med omsetning under 5 millioner kroner som ikke bruker digitale systemer. 

Skattedirektoratet har imidlertid valgt å ignorere denne inkurien i Skatteforvaltningsforskriften, og istedenfor later de som om det alltid har vært intensjonen at alle aksjeselskaper, uavhengig av størrelse eller digital status, skulle omfattes av bestemmelsene. Dette åpenbare feilgrepet, i tillegg til følgefeil, får betydelige konsekvenser.

Situasjonen har nå utviklet seg til at ingen forhold knyttet til små selskaper har blitt vurdert. Det virker som om man forsøker å anvende de samme premisser som gjelder for store digitale selskaper på de små manuelle selskapene.

Skattedirektoratets kommunikasjon gir inntrykk av at:

1. "Finansdepartementet har besluttet at innsendingen av skattemeldingen for selskap skal gå gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem."
2. "Vi har erfart at det for mange blir enklere, raskere og riktigere å rapportere opplysninger til Skatteetaten via et system."

Begge disse påstandene blir utilbørlige og usanne så snart de rettes mot små manuelle aksjeselskaper.

Før Skattedirektoratet kom med disse påstandene, ha det nok vært en aktiv innsats for å konstruere forestillinger om småselskaper basert på de samme antakelsene som allerede eksisterte for store digitale selskaper. Man har tilsynelatende tatt for gitt at det for små selskaper:

• Ikke er nødvendig med noen ny behovsanalyse.
• Ikke er nødvendig med nye konsekvensutredninger.
• Ikke er behov for nye juridiske vurderinger.
• Ikke er noen som vil protestere.
• Ikke er noen som vil merke at grunnlaget er utilstrekkelig.

En klar unntaksregel for småselskaper som fører manuelle regnskaper og fyller ut manuelle skattemeldinger ville ha rettet opp det meste. Det er fortsatt mulighet for retting, men tiden er knapp. Hvis Skattedirektoratet fortsetter med lukkede øyne og later som om de har et solid grunnlag for sine vurderinger, også når det gjelder småselskaper, risikerer vi en ny offentlig skandale - Skattemeldingsskandalen

Vi erklærer den radikale reformen med fjerning av skattemeldingen for alle selskaper som ugyldig. Dette begrunnes i at innføringen av nye regler har skjedd uten nødvendig forutgående analyse av behov, konsekvenser, juridiske forhold, med mer, spesielt med tanke på småbedrifter med manuelle rutiner.

Skattedirektoratet møter kritikk for å skifte fokus fra mennesker til datamaskiner:

"Vi skal utnytte handlingsrommet i dagens regelverk og jobbe aktivt for at regelverket blir mer digitaliseringsvennlig."

I følge deres nyeste strateginotat har Skattedirektoratet utformet en ny strategi som innebærer en bevegelse vekk fra tradisjonelle metoder. De ønsker å utnytte dagens regelverk aktivt og jobbe for at regelverket blir mer digitaliseringsvennlig. Fokuset de tidligere har hatt på å utforme brukervennlige (menneskevennlige) regelverk og skjemaer, vil nå bli avskaffet til fordel for et totalt datamaskinvennlig regelverk og digitale filer.

Her er det viktigste rådet vi har til Skattedirektoratet:

Skattedirektoratets nye strategiplan virker å være overfokusert på digitalisering. Arbeidet med digitalisering utgjør mindre enn 5 % av det Skattedirektoratet håndterer i dag og vil håndtere i fremtiden, men det tar over 95 % av strategiplanens oppmerksomhet. Overfokuseringen på radikale digitale endringer i strategiplanen har tydelig påvirket gruppen som arbeidet med SAF-T reglene. Dette resulterte i krav om digitaliserte skatteopplysninger fra alle aksjeselskaper uavhengig av størrelse. Samtidig ønsket de å fjerne manuelle skattemeldingen for alle aksjeselskaper. 

Fokuset på tradisjonelle oppgaver og metoder har dessverre gått helt tapt i digitaliseringsstrategien. Mange tradisjonelle oppgaver og metoder skal fjernes og erstattes av digitale løsninger uten tilstrekkelig vurdering – ikke fordi det er fornuftig, men bare fordi det samsvarer med strategiplanens overordnede mål.

Det som trengs er å formelt etablere det tradisjonelle som en verdifull anerkjent motkraft til digitalisering. Dette vil fjerne automatikken i å alltid velge digitalisering og radikale endringer. Man vil heller veie alternativene opp mot hverandre for å skape gode løsninger basert på veloverveide valg.

Skattedirektoratet har rett og slett behov for en Strategiplan nr. 2, for: "Hvordan videreføre etablerte, velfungerende ordninger, arbeidsmetoder og systemer som ikke nødvendigvis blir bedre av å digitaliseres med det første".

De to strategiplanene må være likeverdige for å fungere optimalt. 

Å ha to strategiplaner – en plan for endring/digitalisering og en plan for å beholde det etablerte som allerede har bevist sin funksjonalitet i praksis – vil sikre at alle prosjekter starter med grundige forarbeider. Dette innebærer en differensiering basert på ulike målgrupper, behov og metoder før man påbegynner arbeidet. En slik tilnærming er avgjørende for å utforme regler som passer best mulig og vesentlig bedre enn en "One-Size-Fits-Nobody" løsning.

Her er enda flere advarsler og råd til Skattedirektoratet:

• Det er klokt å unngå å kreve det umulige eller noe som er urealistisk. Små aksjeselskaper ligner ofte enkeltpersoner, og det er betydelige grunner til at NAV anerkjenner at de ikke kan pålegge krav om at meldekort heretter må sendes gjennom et nettbasert system fra private kommersielle foretak. Det er åpenbart at NAV har ansvaret for å sikre at skjemaene de krever er gratis og enkelt tilgjengelige, like åpenbart som at Skattedirektoratet har ansvar for gratis og enkelt tilgjengelig skattemelding. 
• Det er nødvendig å differensiere for å sikre at regelverk og krav tar hensyn til forskjellige behov og karakteristikker blant skattepliktige.
• Slutt å tro at digitalisering er løsningen på alle utfordringer for alle.
• Ikke undervurder kompleksiteten til digitale spesialistsystemer.
• Ikke overvurder dataferdighetene til de som driver små aksjeselskaper.
• Sett dere grundig inn i bakgrunnen og formålet med SAF-T, og følg gjerne retningslinjene fra OECD. Hvis målet har vært å implementere SAF-T universelt, er det meningsløst. Målet må i så fall endres: SAF-T bør kun brukes der formatet effektivt tjener sitt formål og gir positiv avkastning. Formatet skal unngås der det er direkte uegnet, og der gevinsten er minimal i forhold til de betydelige kostnadene.
• Forstå at SAF-T ikke er noe mer enn et digitalt språk – et språk som ikke er ment for mennesker, og som de derfor ikke har forutsetninger for å kommunisere med.
• Slutt å lytte til eller stole på samarbeidspartnere som tjener milliarder på at Skattedirektoratet krever at alle skattepliktige skal bruke deres digitale løsninger.
• Pass på at et gratis og populært offentlige tilbud ikke blir privatisert og erstattet av et dyrt og dårlig kommersielt privat tilbud.
• Ikke kom med endringer som er like unødvendige som de er uforståelige.
• Vær dønn ærlige! Ikke prøv å selge inn endringer som noe annet enn det de er.
• Tving ikke noen til å bli digitale mot deres vilje. I Norge er det de folkevalgte (Stortinget) som bestemmer. De radikale endringene Skattedirektoratet presser frem er såpass inngripende og påvirker en så betydelig del av befolkningen at den må fremlegges for Stortinget. Dette er nødvendig for å sikre a) demokratisk legitimitet, b) parlamentarisk kontroll, c) åpenhet og informasjon, d) konsultasjon og innsyn, e) mål og effektivitet, og ikke minst f) rettssikkerheten. Dette følger av parlamentarismens spilleregler.
• Kvalitetssikre fremtidige prosjekter med hjelp fra Finansdepartementet og Justisdepartementet, med særlig vekt på politisk sensitivitet, juridisk robusthet, samordning av regelverk og generell gjennomførbarhet.
• Avstå fra å utøve hærverk på ordninger som både Skattedirektoratet og skattepliktige gjennom alle år har vært fornøyde med.
• Slutt å la IT-folk redusere brukervennligheten til eksisterende skjemaer. Brukervennlig utfylling bør konsentreres i tabellformat, ikke fragmentert utfylling i individuelle menypunkter i ulike hoved- og undermenyer.
• Mange foretrekker næringsoppgave fremfor næringsspesifikasjon fordi førstnevnte er enkel og oversiktlig å fylle ut på grunn av tabellformatet, mens sistnevnte oppleves som mer komplisert på grunn av at utfylling i løsrevne menypunkter ikke gir helhetsforståelse.
• Skaff dere kompetanse på hvordan man utvikler og vedlikeholder brukervennlige skjemaer. Start med å utforme skjemaer på papir, og la dette bestemme den grafiske utformingen av de elektroniske skjemaene i Altinn. Prioriter brukervennlighet over IT-personellets hang til menyer.

Hvorfor er Skattedirektoratets brev unntatt fra offentlighet?

Skattedirektoratets brev til manuelle småselskaper er påstått å være unntatt fra offentlighet, og dette begrunnes med henvisning til offentlighetsloven (offl.) § 13, skatteforvaltningsloven (sktfvl.) § 3-1, og skattebetalingsloven (sktbl.) § 3-2.

Det er interessant å merke seg at Skattedirektoratet benytter taushetsplikten som en begrunnelse for hemmelighold i brevet datert 24.08.23, der de pålegger radikale nye krav til manuelle småselskaper. Dette kan tolkes som en strategi for å opprettholde en lav profil og unngå offentlig oppmerksomhet rundt de foreslåtte endringene. Ved å påberope seg taushetsplikten, kan Skattedirektoratet begrense tilgjengeligheten av informasjon og dermed unngå en bredere debatt om de radikale kravene som pålegges småselskaper.

Krav: Skattedirektoratet må umiddelbart avslutte markedsføringen av nettbaserte regnskaps- og årsoppgjørsprogrammer.

Skattedirektoratet driver utilbørlig og villedende markedsføring av sine samarbeidspartneres nettbaserte systemer.

Deres markedsføring av disse løsningene anses som utilbørlig og sannsynligvis villedende, og derfor må den umiddelbart opphøre.

Hver dag som går uten at Skattedirektoratet trekker tilbake innholdet i sine brev, betraktes som en pågående kampanje og fortsettelse av markedsføringen av samarbeidspartnernes løsninger.

Siden 15. august 2022 har Skattedirektoratet sendt brev gjennom Altinn eller ordinær post til alle aksjeselskaper som har fylt ut skattemeldingen for 2021, enten elektronisk i Altinn eller manuelt på papir. Den 24. august 2023 ble markedsføringsinnsatsen gjentatt og intensivert, denne gang rettet mot de aksjeselskapene som fortsatt fyller ut skattemeldingen manuelt i Altinn eller på papir.

Skattedirektoratets brev, som diskuteres på denne nettsiden, forventes å måtte trekkes tilbake, og manuelle løsninger må gjenopprettes for små aksjeselskaper.

Det er vanskelig å fastslå nøyaktig verdien av markedsføringen Skattedirektoratet har gjort for systemleverandørene uten tilgang til spesifikke data og analyser. Imidlertid kan markedsføringen antas å ha betydelig innvirkning på å øke oppmerksomheten og etterspørselen etter nettbaserte systemer blant målgruppen, spesielt blant de aksjeselskapene som mottar brevene. Den nøyaktige verdien vil avhenge av flere faktorer, inkludert hvor mange selskaper som konverterer til digitale løsninger som følge av markedsføringen. Det kan være hensiktsmessig å utføre en grundig markedsanalyse for å kvantifisere den nøyaktige verdien av Skattedirektoratets markedsføring for systemleverandørene.

Dette er hva vi i dag vet om markedsføringskampanjen som Skattedirektoratet driver for sine samarbeidspartnere, som er leverandørene av digitale nettbaserte systemer for skattemelding:

• Kampanjen retter seg utelukkende mot potensielle nye kunder 

De som allerede har sendt inn skattemeldingen gjennom et nettbasert system, mottar ikke brev fra Skattedirektoratet. Imidlertid mottar de som leverte manuell skattemelding året før, markedsføringsbrevet.

• Kampanjen treffer presist den ansvarlige personen i hvert aksjeselskap

For manuelle aksjeselskaper som bruker Altinn, blir Skattedirektoratets brev sendt direkte til innboksen i Altinn, med varsler til den registrerte kontaktpersonen via SMS eller e-post. Aksjeselskaper som ikke bruker Altinn, får brevet i postkassen. 

Uansett metode kan man være trygg på at brevet blir lest av den personen i selskapet som har ansvar for regnskap, økonomi, og alle meldinger til det offentlige.

• Skattedirektoratet har muligheter til automatisk oppfølging

Dersom brevet i Altinn ikke blir åpnet og lest, kan det sendes en automatisk påminnelse.

Skattedirektoratet har tilgang til statistikk over antall selskaper som årlig har mottatt markedsføringsbrev. De kan også analysere hvor mange manuelle småselskaper som har overgått til digital innsendelse av skattemeldingen fra 2021 til 2022.

• Kampanjen er utformet på en truende måte

Mottakerne opplever det som en trussel når Skattedirektoratet så klart varsler at skattemeldingen i Altinn vil bli fjernet.

• Kampanjen har en klar gjennomføringsdato for trusselen

Skattemeldingen for 2023 kan anses som fjernet fra Altinn rundt 15. februar 2024, som er den normale datoen for tilgjengelighet i Altinn.

Skattedirektoratets trussel innebærer at skattemeldingen for 2023 ikke blir tilgjengelig verken i Altinn eller som papirutgave for manuelle småselskaper som ønsker og har behov for å benytte seg av denne metoden. Fristen for innsendelse av skattemeldingen er den 31. mai 2024, med mindre det blir gjort endringer i fristen.

• Kampanjen har to tydelige handlingsoppfordringer (Call to Action): 

a) å kjøpe digitale systemer fra samarbeidspartnerne, eller 

b)inngå avtale med revisor, regnskapsfører eller rådgiver som benytter samarbeidspartnernes systemer

Skattedirektoratets markedsføringskampanje oppfordrer tydelig til å anskaffe samarbeidspartnernes systemer eller å inngå avtale med profesjonelle tjenesteleverandører som benytter seg av disse systemene.

• Kampanjen har en klar dato for handlingsoppfordringene

Skattedirektoratet oppfordrer mottakerne av brevet til å ta kontakt med leverandøren umiddelbart. Skattedirektoratet understreker viktigheten av å handle nå, uten å vente på eventuelle endringer i reformen for manuelle aksjeselskaper som kan gjøre det nødvendig for Skattedirektoratet å fortsette å tilby muligheten for innsending av manuelle skattemeldinger.

Kombinasjonen av Skattedirektoratets trusler, krav og intensiv markedsføring antas å ha en anslått verdi i hundremillionerkroners klassen for systemleverandørene (samarbeidspartnerne)

Har Skattedirektoratet mottatt noen form for skjulte gjenytelser? Dersom det er tilfellet, bør alle detaljer rundt denne avtalen offentliggjøres i demokratiets navn, inkludert eventuelle andre forpliktelser Skattedirektoratet har i den sammenheng.

Hvorfor gavepakke til systemleverandørene?

Hoveddelen av Skattedirektoratets innleide konsulenter og samarbeidspartnere i SAF-T prosjektene er tilknyttet de samme foretakene  som er leverandører av nettbaserte årsoppgjørs- og regnskapssystemer (Systemleverandørene). Markedet består en dominerende aktør og noen få andre.

Systemleverandørene fokuserer primært på egne interesser, og når det gjelder store prosjekter for lønnsomme, trygge og betalingsvillige kunder, vil konsulentene arbeide for:

1. Å implementere flest mulige og størst mulige endringer i prosjektet.
2. Å ha så høyt ambisjonsnivå som mulig for prosjektet.
3. Å gi prosjektet en høy grad av kompleksitet.
4. Å resultere i digital transformasjon der minimalt av det konvensjonelle blir beholdt.
5. Å initiere avleggerprosjekter.
6. Å sikre at konsulentselskapet oppnår rettigheter, langsiktige avtaler eller på annen måte skaffer seg fremtidige inntekter og fordeler utover inntektene fra konsulentjobben.

Dette bringer oss til det som trolig er systemleverandørenes drøm etter et nært samarbeid med Skattedirektoratet i SAF-T-prosjektet. 

Systemleverandørenes drømmescenario

Gruppen av leverandører av nettbaserte systemer for regnskap og årsoppgjør, som vi her benevner som systemleverandørene, har potensielt en dominerende posisjon i markedet. Selv om aktører kan variere i denne gruppen, kan de betraktes som en form for monopol i praksis.

Et hovedmål for systemleverandørene er å få alle norske skattemeldinger sendt inn gjennom deres plattformer. Til tross for at de tilbyr funksjonelle løsninger, har de historisk sett hatt begrenset kundegrunnlag innen følgende skattepliktige grupper:

1. Små aksjeselskaper som fører regnskapet internt i et ikke-nettbasert system
2. Små selvstendig næringsdrivende (ENK/ANS/DA)
3. Privatpersoner med komplekse skatteforhold  som krever endringer i forhåndsutfylte skattemelding.

De fleste skattepliktige i disse gruppene har valgt å fylle ut skattemeldingene manuelt og er fornøyde med mulighetene som skattemeldingsskjemaet i Altinn og papirutgave gir. Manuell utfylling er enkelt, det går raskt og er lett å få riktig.

Tenk deg om systemleverandørene på en eller annen måte klarte å overbevise Skattedirektoratet om at digitale skatteopplysninger gir så store fordeler at man burde forby manuelt utfylte skattemeldinger helt.

Overbevisningsprosessen foregikk gradvis og over tid. Systemleverandørene sørget for å mate Skattedirektoratet med svært positive kjernebudskap om nettbaserte digitale systemer, som for eksempel: "digitalisering er fremtiden", "digitalisering er for alle", "digitalisering er moderne", "alle bør komme seg på nett", "Nettbaserte systemer gjør at alt blir enklere, raskere og sikrere", "nettbaserte systemer passer like godt for små som for store."

Kjernebudskapene knyttet til manuelle skjemaer og rutiner ble presentert negativt: Hvorfor beholde manuelle skjemaer når alle bør sende opplysningene i SAF-T filer? Hvorfor opprettholde manuelle ordninger som koster penger å vedlikeholde? Hvorfor akseptere at noen holder fast ved manuelle systemer bare fordi de er vokst opp med dem? Alle aksjeselskaper bør ledes av teknologisk kyndige personer. Alle i næringslivet må komme seg på nett. De som mangler IT-kompetanse kan takke seg selv. Vi trenger en ny, moderne generasjon næringsdrivende. Eldre mennesker er utdaterte og må gi plass til ungdommen...

Gradvis begynte mange i Skattedirektoratet å tro på at de var en del av "en moderniseringsprosess for næringsdrivende" og slapp å jobbe med kjedelige analoge skjemaer. Systemleverandørene var villige til å påta seg ansvaret for skattemeldingen og de monotone oppgavene rundt den, under forutsetning av at de fikk gjøre det på sin måte og i sine systemer.

Og slik ble ideen født. Skattedirektoratet kunne realisere sitt fokus på digitalisering i den nye strategiplanen samtidig som de kunne kvitte seg med forpliktelsen til å utvikle og vedlikeholde skattemeldingene på papir og i Altinn. På den andre siden ville systemleverandørene komme nærmere sitt mål om et monopol i det nye markedet som ville oppstå.

Trinnene i Systemleverandørenes plan:

• 1. trinn er bløffen om  "ny Skattemelding". Skattedirektoratets påstand om "ny skattemelding" er den store bløffen. Små aksjeselskaper får ingen ny skattemelding. Når skjemaet fjernes er skattemeldingen borte. Skatteopplysninger lagret i en datafil er kun en datafil og ingen skattemelding.
• 2. trinn er forbudet mot å fylle ut og sende inn manuell Skattemelding. Skattedirektoratet bruker sin makt og myndighet til å forby manuelle skattemeldinger. Forbudet gjennomføres på snedig vis ved å fjerne skattemeldingen for manuell utfylling i alle varianter.
• 3. trinn er påbudet for bruk av de nettbaserte løsningene til  samarbeidspartnerne . Skattedirektoratet bruker sin makt og myndighet til å påby systemleverandørenes løsninger. Påbudet gjennomføres på snedig vis ved å kreve skatteopplysningene innsendt i SAF-T filer fra leverandørenes systemer.
• 4. trinn er markedsføringen av monopolet. Skattedirektoratet bruker sin makt og innflytelse til å markedsføre de vedtatte forbud og påbud og argumenterer for at løsningen er å ta i bruk systemleverandørenes nettbaserte løsninger.

Vi kan bare gratulere systemleverandørene med å ha fått Skattedirektoratets bidrag til å få alle punktene i drømmescenarioet på plass.

Hva om Skattedirektoratet hele tiden har forstått at deres reform ikke kunne gjennomføres på  små aksjeselskaper?

Skattedirektoratet kan ha kjørt reformen videre lenge etter at det var klart at reformen er ulovlig og ikke kan gjennomføres på små aksjeselskaper. Da må det kreves offentlig granskning, fordi målet helt eller delvis trolig har vært:

1. Å hjelpe samarbeidspartnerne til å tjene milliardbeløp på å få nye kunder som ellers ikke ville blitt kunder
2. Å få flest mulige småbedrifter flyttet over på digitale systemer ved hjelp av trusler og misinformasjon fordi det passer for skatteetaten. 

Begge grunnene er særdeles alvorlige.

En intern eller offentlig granskning må i tilfelle også omfatte hvilke personer som har hatt kunnskap om at reformen ble kjørt videre som om den var lovlig og gjennomførbar. Man må se på hvilke motiver de har hatt for sine handlinger eller mangel på handlinger, samt hvordan de har håndtert sine forpliktelser overfor arbeidsgiver og samfunnet. 

Hvis Skattedirektoratet gjør alvor av truslene, hva da?

Vi håper at vi med vårt brev til Skattedirektoratet 15. desember 2023 og med dette innlegget har klart å få frem absurditetene og ulovlighetene bak Skattedirektoratets krav om SAF-T fil for å få sendt inn manuelle småselskapers skatteopplysninger. 

Vi tror bestemt:

1. at Skattedirektoratet kommer til at skattemeldingen likevel ikke kan fjernes, slik at 2023-utgaven kommer i  Altinn i februar 2024 som tidligere år og i papirutgave for de som har behov for det. 
2. at Skattedirektoratet sørger for at det kommer klare unntaksregler fra SAF-T kravene i skatteforvaltningsforskriften. Unntaket vil gjelde aksjeselskaper med mindre enn 5 millioner kroner i omsetning. 
3. at Skattedirektoratet sørger for unntaksregler også for personlig næringsdrivende og andre, om de vil gå videre med planene om SAF-T skattemelding for slike grupper
4. at Skattedirektoratet vil foreta intern granskning for å lære av prosessen
5. at Skattedirektoratet forstår at markedsføring av tredjepartsløsninger til næringslivet gjennom å sende alle som blir berørt brev direkte til deres innboks i Altinn er sterkt kritikkverdig, og aldri må skje igjen. 

Hva skjer hvis Skattedirektoratet gjennomfører planene? Her er det vi tror:

1. Mange vil ikke anerkjenne lovligheten bak de nye kravene og kommer ikke til  å imøtekomme de. De velger heller å ta saken til retten. Gruppesøksmål kan forventes når nok skattepliktige ser at reformen er basert på et syltynt grunnlag og mangler sunn fornuft, grundige vurderinger og nødvendig differensiering. Unntaksregler skulle vært gitt, og da er det ikke lovlig av Skattedirektoratet å fjerne skattemeldingsskjemaet for 2023 verken fra Aaltinn og som papirutgave. Hvis det likevel blir gjort, må Skatteetaten ha plikt til å ta i mot og akseptere  skatteopplysninger gitt analogt på annen måte, som f.eks. på tidligere års skjemaer.
2. Skattedirektoratet taper alle rettssaker i alle instanser, taper anerkjennelse og må betale erstatning og saksomkostninger
3. Kloke hoder hos Regjeringsadvokaten, Finansdepartementet eller Justisdepartementet intervenerer og pålegger Skattedirektoratet å stanse reformen inntil de klarer å komme opp med en varig akseptabel manuell løsning for småselskaper
4. Krav om offentlig granskning vil bli reist for å få Skattedirektoratet til å måtte redegjøre for blant annet:  
   • Motivene for å inkludere små aksjeselskaper i en reform for større selskap
   • Motivene for å innføre ekstremt mye strengere krav til SAF-T for skatteopplysningene enn gjeldende krav til SAF-T for regnskapsopplysningene 
   • Motivene for å fjerne skattemeldingsskjemaet for små aksjeselskaper
   • Motivene for å ikke ville snakke med en eneste av de skattepliktig som rammes av den radikale reformen
   • Motivene for å ville privatisere en offentlig tjeneste som attpåtil er så sentral som  skattemeldingen
   • Motivene for å bløffe om at SAF-T fil er ny skattemelding
   • Motivene for å komme med løgnaktige påstander om at det er  enklere, raskere og riktigere for små aksjeselskaper å sende skatteopplysninger fra et nettbasert system
   • Motivene bak å hemmeligholde brevet til små aksjeselskaper gjennom å  henvise til taushetsplikten
   • Motivene for å ikke ha en åpen, offentlig og inkluderende prosess slik parlamentarismen krever for alle store radikale reformer som rammer en stor gruppe borgere
   • Motivene for å skrive trusselbrev så lang tid i forveien i hensikt å skremme skattepliktige over på nettbaserte systemer. Allerede under brevskrivningen visste man eller burde visst at grunnlaget var så tynt og usikkert at reformen ikke kunne la seg gjennomføre pga. en ulovlig prosess
   • Motivene for å skrive brev som er en langvarig og intens  markedsføringkampanje for de private kommersielle samarbeidspartnernes tjenester rettet mot manuelle små aksjeselskaper
   • Motivene for å ikke ha god internkontroll på et så radikalt prosjekt fra andre. Jo mer radikale endringer, desto bedre grunnlag og internkontroll kreves. 
   • Motivet for å trenere behandlingen av vårt brev av 15.12.2023 for avklare og fastslå om ikke reformen savner ethvert lovlig grunnlag
   • Motivet for å ikke umiddelbart å stoppe reformen for små aksjeselskaper som utvilsomt vil omfattes av den kommende unntaksregelen, med varsling til hver enkelt skattepliktige og gjennom annonsering i media
   • Hvilke personlige motiver har enkeltpersoner og grupper hatt som har påvirket deres handlinger (eller mangel på handling) i forbindelse med gjennomføringen av den tilsynelatende grunnløse reformen, som har ført til at den ikke er blitt stoppet?
5. Krav om granskning kan bli reist om Skattedirektoratet snur, men trenerer avgjørelsen eller lar være å straks sende ut dementi, dvs. nytt brev til alle om at punktene i brevet av 24.08.2023 ikke lenger er gyldig og i tillegg kunngjør dette gjennom behørig annonsering i landsdekkendemedia. 
6. Media kommer trolig til å engasjere seg sterkt om reformen ikke stanses. Reformen har potensial til å bli omtalt som en av de største offentlige skandalene i historien. Det vi har avdekket og beskrevet her og i brevet til Skattedirektoratet er kanskje bare toppen av isfjellet, og da er media eksperter på å trekke enda mer ut av skjulte motiver, relasjoner og handlinger.
7. Store rystninger i det politiske Norge kan forventes. Regjeringen må gå ut og forsvare at skattemeldingen fjernes og privatiseres og alle småselskaper blir tvunget fra manuelle systemer over på  digitale nettbaserte systemer bare fordi Skattedirektoratet skal ha inn noen få beløp og tekstfelt (i vårt aksjeselskaps tilfelle snakker vi årlig om bare 37 tall og omtrent det samme antall  tekstfelt/avkrysningsbokser)

På vegne av både vårt selskap iExcel AS og andre manuelle aksjeselskaper har vi fremsatt følgende krav til Skattedirektoratet:

1.  Unntak for små aksjeselskaper:

     Vi krever at det innføres unntak fra de nye kravene for små aksjeselskaper.

2.  Videreføring av manuelt utfylt skattemelding

     Vi insisterer på at skattemeldingen for manuell utfylling, både i Altinn og på papir, blir videreført for små aksjeselskaper.

3.  Umiddelbar informasjon til berørte parter:

     Vi krever at Skatteetaten umiddelbart sender ut brev til alle berørte parter med klar og utvetydig informasjon om at manuell utfylling av skattemeldingen for manuelle aksjeselskaper for 2023 og inntil videre fortsatt skal være mulig i Altinn eller på papirskjema. I tillegg krever vi at Skattedirektoratet kunngjør reverseringen av sine opprinnelige planer gjennom annonsering i landsdekkende media